Vintererle, Motacilla cinerea

Vintererlen er utbredt i hele kommunen, det har ikke alltid vært slik. For tjue år siden var den svært sjelden. I fugleatlas for Rogaland nevnes den som sporadisk hekker. Det blir spekulert i om de kalde vintrene kan være en årsak til dette. Det blir derfor spennende å se om det er færre hekkende vintererler til sommeren. Jeg kan som en kuriositet nevne at jeg i romjulen observerte en vintererle inne på Mega på Ålgård. Den fant heldigvis veien ut med en gang vinduene i taket ble åpnet, dessverre før jeg fikk tatt bilder av den.

Ungene på bildet er fra en lokalitet i kommunen.

Smålom, Gavia stellata

Det har gått altfor lenge siden jeg blogget sist,heldigvis har det ikke stått på nok materiale å blogge om. De neste ukene satser jeg på å ta igjen noe av det tapte.
I hele sommer hadde Limavika besøk av smålom, forhåpentligvis med vellykket hekking en plass i nærheten. Dette var den ene gangen de nærmet seg land, vanligvis var de bare på kikkerthold. Fikk også tips om at storlomen hekket i kommunen.

Spurvehauk

Spurvehauken , Accipiter nisus, er litt omvendt, den ses ofte om vinteren for så å forsvinne om våren. Idag så jeg den to forskjellige plasser, blant annet på jakt etter småfugl ved foringsplassen på Lima. Ifjor ble jeg oppringt av noen som hadde besøk av den på fuglebrettet. Da jeg kom var jeg redd for å skremme den bort før jeg fikk et anstendig bilde, så jeg nærmet meg den svært forsiktig. Overraskende nok slapp den meg svært nærme før den tok til vingene. Tilslutt var jeg ikke mer enn to - tre meter fra den. Det viste seg at den hadde jaget en kjøttmeis inn i en tett busk, busken gav kjøttmeisen sårt tiltrengt vern. I år som ifjor har jeg sett spurvehauken i og rundt Ålgård nesten daglig.

Ringmerket havørn

På mandag hadde jeg en halvtime til rådighet. En halvtime er mer en nok til en tur rundt Limavatnet. Ved bekken nedenfor bygdahuset på Gjesdal satt en stor fugl, som selvfølgelig fløy da jeg stanset for å se på den. Heldigvis fløy den ikke langt. Jeg rygget tilbake hundre meter og kunne med glede konstatere at jeg satt ca 25 meter fra en ung havørn. Havørnen satt rolig og lot seg observere i fem minutter. Da ble den skremt av en lastebil og tok til vingene igjen. Siden jeg liker bilder av flyvende ørner vrei jeg nakken det jeg var god for og tok noen bilder.
Da jeg så nærmere på bildene viste de tydelig at havørnen var ringmerket. Dette kan jeg ikke legge ut her uten å finne ut hva fargekombinasjonene betyr. Noen telefoner senere snakket jeg med Kjell-Ove Hauge, som er leder for Havørnprosjektet i Rogaland. Han kunne med en gang bekrefte at den blå ringen betydde at havørnen var født i Norge. Via mail bekreftet han senere at kombinasjonen blank/rød ring betydde at havørnen var født og merket i 2008.

Vannrikse

Jeg la turen innom Storehølen i Figgjoelva idag. Målet var å få noen bilder av gråhegren, som på grunn av isen blir tvunget nærmere land. Siden det var mye is i sivet kikket jeg også etter sivhøner. Men det jeg først trodde var en sivhøne viste seg å være noe helt annet. Pulsen steg noen hakk da jeg så en vannrikse, Rallus aquaticus. Det er førstegangsobservasjon for meg, og muligens første observasjon i kommunen. God start på det nye året.

Lappfiskand

Isen i Limavatnet er blitt min allierte. Endene tvinges nærmere land i sitt næringsøk. På dette bildet er lappfiskanden, Mergellus albellus, mellom en toppand og en kvinand. Disse var igjen del av en større flokk på rundt tjue ender. Ellers var det sju sangsvaner. Bildet er dessverre ikke det skarpeste jeg har tatt, men absolutt godkjent som dokumentasjon av en sjeldenhet av dette kaliberet. Som navnet tilsier hører den vanligvis til i en helt annen del av landet.

Snart vinter i Storehølen

Et sikkert tegn på at det nærmer seg vinter når du kan se laksender, Mergus merganser, i Storehølen. Observerte totalt syv laksender, en var tydelig årsunge, så også fire i Limavatnet samme dag.

Tar også med en toppand, Aythya fuligula, selv om denne kan sees store deler av året. Hadde håpet på noen bilder av kvinand, men den ene jeg så var ikke særlig interessert.

Forhåpentligvis bringer vinteren med seg noen overraskelser. Høydepunktet til nå har vært lappfiskanden i Limavatnet.

Noen få fra før snøen forsvant

Jeg har sett og tatt bilde av ekorn her tidligere, når jeg så over bildene fant jeg ut at det var to forskjellige. Dette har blant annet mye mer buskete ører enn det andre.

Denne her krabaten var stilig å observere. Hadde tydeligvis en plan, raskt inn og raskt ut. Den var i tillegg alltid alene. Likheten mellom løvmeis og granmeis er slående, klarte faktisk ikke identifisere den før jeg kom hjem og så bildene. Når jeg allikevel mener at dette er en granmeis, Parus montanus, er det på grunnlag av smekkepartiet. Det vil si det svarte partiet rett under nebbet, hos løvmeisen er dette mindre og rettere.

Svarttrosten, Turdus merula, var også innom. Både hannen, som her, og hunnen, men aldri samtidig mens jeg var der. Begge var særdeles skvetne, ble som regel alltid skremt bort av innkommende kjøttmeiser og blåmeiser.

Foringsplassen

Det har blitt en vane å kikke innom foringsplassen til Dag Norman. Spennende å se hvor mange forskjellige arter som vil benytte seg av tilbudet. Idag ble jeg derimot møtt av et ekorn, som forsvant ganske raskt. Observerte og tok bilde av kjøttmeis, Parus major, og blåmeis, Parus caeruleus.

I tillegg så jeg grønnfink, spettmeis og en granmeis. Får komme tilbake med bilder av disse etterhvert.

PS, så også en varsler på gjesdal, men den opplevelsen ble ødelagt av en haglbyge.

Sjefen

Noen fine dager i slutten av september fikk meg ut på tur. Tok en runde til diverse lokaliteter, men i Limavika fikk jeg mer enn forventet. Jeg la merke til en sangsvane, Cygnus cygnus, som gresset blant lam og sauer i nærheten av vannet. I kikkerten så jeg også fire gråhegrer, Ardea cinerea, som solte seg i vannkanten. Den ene hegren, helt til høyre, hadde en litt merkelig fremtoning. Posituren minnet faktisk litt på hvordan skarvene bretter ut vingene for å få igjen varmen. Om dette er vanlig blant hegrer vet jeg ikke, ihvertfall første gang jeg har observert det.
Et av lammene var tydelig nysgjerrig på sangsvanen, og tuslet likegodt bort og stillte seg opp rett foran. En liten stund så det ut som de prøvde å stirre hverandre i senk.

You looking at me?

Stikk, din ulldott!

Svanen gjorde et lite utfall, og borte var lammet. Tydelig hvem som var sjefen i innmarka.

Min Gjesdalliste

Et av målene med denne bloggen er å dokumentere de forskjellige fuglene i Gjesdal. Disse bildene er begge tatt i sommer, og den norske sommeren inneholder som kjent både sol og regn.
Bildet over er av en sivsanger, Acrocephalus schoenobaenus, i sitt naturlige element.
Fuglen under er en strandsnipe, Actitis hypoleucos, som varmer seg i morgensolen. Begge bildene er tatt langs Limavatnet.

Rødstrupe, Erithacus rubecula

En liten tur rundt bygda på en søndag morgen. Jeg hadde ikke engang kommet meg ut av Ålgård før jeg så et rådyr. Trekket for fugl nærmer seg vel snart en siste innspurt. Store flokker med rødvingetrost rastet på markene. Av de som holder oss med selskap vinteren gjennom så jeg svarttrost, gjerdesmett og rødstrupe. Toppand, siland og kvinand ble også observert .