Det er slike overskrifter som blir mest lest i VG. Jeg klart ikke motstå fristelsen til å tabloidisere bloggen litt. Skuffende for noen, men her er det bare snakk om en norsk skogmus. Mus er ikke mitt sterkeste felt, så jeg er usikker på om dette er en liten eller stor skogmus. Den koste seg med solsikkefrø få dager før Dag Norman fjernet foringsplassen for sommeren.
Sist uke var jeg ute og kikket etter hoggorm. Dessverre fant jeg ingen, men snublet istedet over et par firfisler på Gjesdal. Senere samme dag , på tur til Håfjell uten kamera, kom jeg over en stålorm. Ikke verst med de to øgleartene i Norge på samme dag. Den ene firfislen greidde jeg å fange mellom fingrene, men den vrei seg løs og stakk til min store overraskelse oppover brystet og inn under armen. Den falt imidlertid til bakken da jeg løftet armen for å se hvor den ble av. På bakken pilte den kjapt i skjul under noen steiner.
Padde, Bufo bufo, er neppe det første vårtegnet man tenker på. I motsetning til frosken, som overvintrer i vann, ligger padden i dvale i huler på land. Denne traff jeg på Gjesdal den 17.03, på vei mot vannet.
Gåsunger varsler vårens ankomst. De siste ukene har fuglene kommet etter. Vipe, tjeld, linerle og steinskvett er alle tilbake.
Spurvehauken , Accipiter nisus, er litt omvendt, den ses ofte om vinteren for så å forsvinne om våren. Idag så jeg den to forskjellige plasser, blant annet på jakt etter småfugl ved foringsplassen på Lima. Ifjor ble jeg oppringt av noen som hadde besøk av den på fuglebrettet. Da jeg kom var jeg redd for å skremme den bort før jeg fikk et anstendig bilde, så jeg nærmet meg den svært forsiktig. Overraskende nok slapp den meg svært nærme før den tok til vingene. Tilslutt var jeg ikke mer enn to - tre meter fra den. Det viste seg at den hadde jaget en kjøttmeis inn i en tett busk, busken gav kjøttmeisen sårt tiltrengt vern. I år som ifjor har jeg sett spurvehauken i og rundt Ålgård nesten daglig.
På mandag hadde jeg en halvtime til rådighet. En halvtime er mer en nok til en tur rundt Limavatnet. Ved bekken nedenfor bygdahuset på Gjesdal satt en stor fugl, som selvfølgelig fløy da jeg stanset for å se på den. Heldigvis fløy den ikke langt. Jeg rygget tilbake hundre meter og kunne med glede konstatere at jeg satt ca 25 meter fra en ung havørn. Havørnen satt rolig og lot seg observere i fem minutter. Da ble den skremt av en lastebil og tok til vingene igjen. Siden jeg liker bilder av flyvende ørner vrei jeg nakken det jeg var god for og tok noen bilder.
Jeg la turen innom Storehølen i Figgjoelva idag. Målet var å få noen bilder av gråhegren, som på grunn av isen blir tvunget nærmere land. Siden det var mye is i sivet kikket jeg også etter sivhøner. Men det jeg først trodde var en sivhøne viste seg å være noe helt annet. Pulsen steg noen hakk da jeg så en vannrikse, Rallus aquaticus. Det er førstegangsobservasjon for meg, og muligens første observasjon i kommunen. God start på det nye året.
