Det har gått altfor lenge siden jeg blogget sist,heldigvis har det ikke stått på nok materiale å blogge om. De neste ukene satser jeg på å ta igjen noe av det tapte.
Det er harde tider for dyr og fugler nå. Idag ble en halvannetårig elg avlivet i Oltedal. Trengt opp i et hjørne eller i ungdommelig overmot har den hoppet over et gjerde, og landet i en steinrøys tre meter nedenfor. Et hopp som kunne tatt livet av de fleste. Med tre mer eller mindre åpne brudd var det ikke et vanskelig valg. Imponerende nok sto elgen oppreist da den måtte bøte med livet.
Prøver å lese meg opp på blomster, og begynner med de enkle. Den gule er Vårkål, Ranunculus ficaria, fra Limavika. Denne finnes også nedenfor veveriet i store mengder.
Det er slike overskrifter som blir mest lest i VG. Jeg klart ikke motstå fristelsen til å tabloidisere bloggen litt. Skuffende for noen, men her er det bare snakk om en norsk skogmus. Mus er ikke mitt sterkeste felt, så jeg er usikker på om dette er en liten eller stor skogmus. Den koste seg med solsikkefrø få dager før Dag Norman fjernet foringsplassen for sommeren.
Sist uke var jeg ute og kikket etter hoggorm. Dessverre fant jeg ingen, men snublet istedet over et par firfisler på Gjesdal. Senere samme dag , på tur til Håfjell uten kamera, kom jeg over en stålorm. Ikke verst med de to øgleartene i Norge på samme dag. Den ene firfislen greidde jeg å fange mellom fingrene, men den vrei seg løs og stakk til min store overraskelse oppover brystet og inn under armen. Den falt imidlertid til bakken da jeg løftet armen for å se hvor den ble av. På bakken pilte den kjapt i skjul under noen steiner.
Padde, Bufo bufo, er neppe det første vårtegnet man tenker på. I motsetning til frosken, som overvintrer i vann, ligger padden i dvale i huler på land. Denne traff jeg på Gjesdal den 17.03, på vei mot vannet.
Gåsunger varsler vårens ankomst. De siste ukene har fuglene kommet etter. Vipe, tjeld, linerle og steinskvett er alle tilbake.
