Tidlige vårblomster

Prøver å lese meg opp på blomster, og begynner med de enkle. Den gule er Vårkål, Ranunculus ficaria, fra Limavika. Denne finnes også nedenfor veveriet i store mengder.
Bildet under viser Gjøksyre, Oxalis acetosella, fra Bjelland.

Ser du musa?

Det er slike overskrifter som blir mest lest i VG. Jeg klart ikke motstå fristelsen til å tabloidisere bloggen litt. Skuffende for noen, men her er det bare snakk om en norsk skogmus. Mus er ikke mitt sterkeste felt, så jeg er usikker på om dette er en liten eller stor skogmus. Den koste seg med solsikkefrø få dager før Dag Norman fjernet foringsplassen for sommeren.

Firfisle

Sist uke var jeg ute og kikket etter hoggorm. Dessverre fant jeg ingen, men snublet istedet over et par firfisler på Gjesdal. Senere samme dag , på tur til Håfjell uten kamera, kom jeg over en stålorm. Ikke verst med de to øgleartene i Norge på samme dag. Den ene firfislen greidde jeg å fange mellom fingrene, men den vrei seg løs og stakk til min store overraskelse oppover brystet og inn under armen. Den falt imidlertid til bakken da jeg løftet armen for å se hvor den ble av. På bakken pilte den kjapt i skjul under noen steiner.

Også et vårtegn?

Padde, Bufo bufo, er neppe det første vårtegnet man tenker på. I motsetning til frosken, som overvintrer i vann, ligger padden i dvale i huler på land. Denne traff jeg på Gjesdal den 17.03, på vei mot vannet.

Vår

Gåsunger varsler vårens ankomst. De siste ukene har fuglene kommet etter. Vipe, tjeld, linerle og steinskvett er alle tilbake.
Flere vårtegn kommer snart!

Spurvehauk

Spurvehauken , Accipiter nisus, er litt omvendt, den ses ofte om vinteren for så å forsvinne om våren. Idag så jeg den to forskjellige plasser, blant annet på jakt etter småfugl ved foringsplassen på Lima. Ifjor ble jeg oppringt av noen som hadde besøk av den på fuglebrettet. Da jeg kom var jeg redd for å skremme den bort før jeg fikk et anstendig bilde, så jeg nærmet meg den svært forsiktig. Overraskende nok slapp den meg svært nærme før den tok til vingene. Tilslutt var jeg ikke mer enn to - tre meter fra den. Det viste seg at den hadde jaget en kjøttmeis inn i en tett busk, busken gav kjøttmeisen sårt tiltrengt vern. I år som ifjor har jeg sett spurvehauken i og rundt Ålgård nesten daglig.

Ringmerket havørn

På mandag hadde jeg en halvtime til rådighet. En halvtime er mer en nok til en tur rundt Limavatnet. Ved bekken nedenfor bygdahuset på Gjesdal satt en stor fugl, som selvfølgelig fløy da jeg stanset for å se på den. Heldigvis fløy den ikke langt. Jeg rygget tilbake hundre meter og kunne med glede konstatere at jeg satt ca 25 meter fra en ung havørn. Havørnen satt rolig og lot seg observere i fem minutter. Da ble den skremt av en lastebil og tok til vingene igjen. Siden jeg liker bilder av flyvende ørner vrei jeg nakken det jeg var god for og tok noen bilder.
Da jeg så nærmere på bildene viste de tydelig at havørnen var ringmerket. Dette kan jeg ikke legge ut her uten å finne ut hva fargekombinasjonene betyr. Noen telefoner senere snakket jeg med Kjell-Ove Hauge, som er leder for Havørnprosjektet i Rogaland. Han kunne med en gang bekrefte at den blå ringen betydde at havørnen var født i Norge. Via mail bekreftet han senere at kombinasjonen blank/rød ring betydde at havørnen var født og merket i 2008.

Vannrikse

Jeg la turen innom Storehølen i Figgjoelva idag. Målet var å få noen bilder av gråhegren, som på grunn av isen blir tvunget nærmere land. Siden det var mye is i sivet kikket jeg også etter sivhøner. Men det jeg først trodde var en sivhøne viste seg å være noe helt annet. Pulsen steg noen hakk da jeg så en vannrikse, Rallus aquaticus. Det er førstegangsobservasjon for meg, og muligens første observasjon i kommunen. God start på det nye året.

Havørn

På fredag var jeg en tur innover i kommunen. De siste tre til fire ukene har jeg fått flere tips om ørner og andre rovfugler. Vinteren er en fin tid for observasjon av rovfugl, de milde vintrene gjør sitt til at arter som vanligvis trekker sørover blir i distriktet. I år har vi for eksempel hatt besøk av musvåk, kanskje den samme som var her ifjor på samme tiden. Dvergfalk er også sett.
I tillegg tvinger næringsøk arter som hønsehauk og spurvehauk nærmere bebyggelsen. Senest i helgen kunne vi lese om en spurvehauk som hadde fløyet i et vindu på Frafjord, på jakt etter småfugler på fuglebrettet.
Fra tidligere vet vi gjennom litteraturen at Gjesdal og Bjerkreim er overvintringskommuner for både havørn og kongeørn. Sammen med kråke og ravn er de effektive renholdere i naturen. Død sau, hjort eller rådyr forsvinner fort.
På fredag trodde jeg det skulle bli med en enslig vandrefalk i Oltedal, men rett før trafikklysene ved Toberget hadde jeg flaksen med meg. Nede på isen i Oltedalsvannet stod tre havørner, Haliaeetus albicilla, to voksne og en juvenil. Dessverre lettet de ganske kjapt, men fikk et fingerbilde jeg likte.
Pussig nok ringte telefonen akkurat mens jeg gikk ut av bilen, en kamerat ville tipse meg om at han nettopp hadde sett tre havørner ved Bergsvannet. Det ble litt komisk når jeg kunne fortelle at jeg stod og kikket på de samme fuglene et par kilometer lenger inne.
Vil med det samme jeg er i sving benytte sjansen til å takke de som ringer meg med tips, det kan være seg tips om fugler, døde dyr eller bare generell fugleprat. Bare den siste uken har jeg fått to spennende tips om hubro som skal sjekkes grundig til våren.