Vinteren er en fin tid for hjorteobservasjoner. Store flokker søker etter mat, ofte går det utover jordene til bønder i kommunen. I det siste har flokker på over 50 dyr blitt observert. De to siste årene har vi drevet med hjortetelling, årets telling er like rundt hjørnet. Sist år kom også Sandnes og Bjerkreim etter, og det har blitt til et 6 årsprosjekt. Et spennende arbeid som på sikt vil fortelle oss mye om hjortebestanden i de gjeldene kommunene.
Idag var jeg en tur i Storehølen for å kikke etter fugler. Som vanlig på denne årstiden var det hektisk foringsaktivitet, brødsmuler til endene og svanene. Problemet med denne foringen er at den også trekker til seg andre dyr. Jeg tror de fleste ikke engang legger merke til rottene, men du trenger ikke stå lenge før de stikker hodet fram mellom steinene. Iherdige små gnagere som vil være der så lenge det er mat.
Nok et minne fra sommeren. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde peiling på hva jeg skulle gjøre når telefonen om bisvermen kom. Det viste seg fort at ingen i kommunen kunne hjelpe meg. Jeg fikk etterhvert kontakt med en birøkter, han kunne ikke komme selv, men ga meg råd om hva jeg kunne gjøre. Et av rådene skilte seg ut, sett en eske under, rist kraftig på greinen og teip esken fort igjen. Rådet jeg fulgt var å vente, og etter noen timer forsvant svermen like fort som den hadde kommet.
Vintererlen er utbredt i hele kommunen, det har ikke alltid vært slik. For tjue år siden var den svært sjelden. I fugleatlas for Rogaland nevnes den som sporadisk hekker. Det blir spekulert i om de kalde vintrene kan være en årsak til dette. Det blir derfor spennende å se om det er færre hekkende vintererler til sommeren. Jeg kan som en kuriositet nevne at jeg i romjulen observerte en vintererle inne på Mega på Ålgård. Den fant heldigvis veien ut med en gang vinduene i taket ble åpnet, dessverre før jeg fikk tatt bilder av den.
Det har gått altfor lenge siden jeg blogget sist,heldigvis har det ikke stått på nok materiale å blogge om. De neste ukene satser jeg på å ta igjen noe av det tapte.
Det er harde tider for dyr og fugler nå. Idag ble en halvannetårig elg avlivet i Oltedal. Trengt opp i et hjørne eller i ungdommelig overmot har den hoppet over et gjerde, og landet i en steinrøys tre meter nedenfor. Et hopp som kunne tatt livet av de fleste. Med tre mer eller mindre åpne brudd var det ikke et vanskelig valg. Imponerende nok sto elgen oppreist da den måtte bøte med livet.
Prøver å lese meg opp på blomster, og begynner med de enkle. Den gule er Vårkål, Ranunculus ficaria, fra Limavika. Denne finnes også nedenfor veveriet i store mengder.
